Fra 1. januar 2008 skal det analoge bakkenettet for fjernsyn i Norge være erstattet med et digitalt bakkenett. Det ble avgjort av Stortinget i forrige uke. For seerne vil et nytt sendenett for TV og internett bety bedre TV-bilder, bedre tilgang på internett i distriktene, samt nye frekvenser for nye TV-kanaler.

I tillegg til NRK og TV2 blir det nemlig ryddet plass til to ekstra riksdekkende kanaler. Planen er å opprette en kunnskapskanal fra universiteter og høyskoler, samt en "Åpen kanal" for mer frittstående organisasjoner.

KOBLES FRA: Når det digitale bakkenett er oppe og går, skal signalene fra Tyholt-tårnet slokkes. Arkivfoto: NTNU INfo/Mentz Indergaard

- Lite konkret
Åpen kanal er blitt frontet som en Trondheims-kanal. Her bidrar fagmiljøer ved NTNU med teknologiske løsninger som gjør det mulig å sende programmene.

Kanalens daglige leder, Erik Vold, er glad for at det blir lagt til rette for flere riksdekkende kanaler i den nye mediemeldingen, men samtidig hadde han ønsket seg en mer detaljert melding.

- Vi er litt skuffet, for det er ikke mye konkret i meldinga. Vi synes at det burde vært krav om at staten påtok seg en formidlingsplikt med de nye kanalene, sier Vold.

Åpen kanal består av ikke-kommersielle aktører og mangler finansiering av kanalen. Det hadde løst seg hvis Kulturdepartementet påtok seg distribusjonsplikt, forklarer Vold.

Har avtale med NRK
Mens Åpen kanal vil kringkaste film- og videoproduksjon fra ideelle organisasjoner og har fokus på å øke samfunnsdebatten, har "Kunnskapskanalen" planer om forskningsformidling på TV.

Kunnskapskanalen er et samarbeidsnettverk mellom universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. De siste årene har de hatt sendeavtale med NRK. Tidlig lørdag morgen har vært ett av tidspunktene hvor Kunnskapskanalen har sendt populærvitenskapelige forelesninger.

Forskning på TV
Daglig redaktør av Kunnskapskanalen, Helge Kjøllesdal, sier at kanalen må ha noe tid til å tenke seg om. Først må aktuelle samarbeidsinstitusjoner komme sammen og diskutere samarbeidsmodell.

KUNNSKAPSREDAKTØR: Helge Kjøllesdal leder Kunnskapskanalen. Foto: Infoavd., UiO

- Først må vi legge eggene i samme kurv og finne ut hvilken modell vi skal velge. Vi ser for oss å lose forskningsformidlinga gjennom Kunnskapskanalen, men vi er langt fra at vi kan sende flere timer om dagen, sier Kjøllesdal, som også er informasjonsdirektør ved Universitetet i Oslo.

Samarbeid, ikke konkurrenter
Universitetene i Bergen og Oslo har i nesten 20 år produsert levende bilder til ulike målgrupper, både gjennom lokale TV-konsesjoner og til riksdekkende fjernsyn.

Men Åpen kanal har også signalisert ønske om forskningsformidling gjennom sin kanal. Både Vold og Kjøllesdal ser for seg muligheter for å eksistere side om side, og ser heller ikke på hverandre som konkurrenter.

- Vi er en interesseorganisasjon og ønsker en slik kunnskapskanal velkommen, sier Vold.

Kjøllesdal ser for seg at universitetsansatte kan få utløp for sitt samfunnsengasjement i Åpen kanal, samt at andre innslag fra universitetet, som ikke passer i Kunnskapskanalen, også kan gå inn her.

Les mer om Kunnskapskanalen

Les mer om Åpen kanal

Av Tore Hugubakken