Hva er dine rettigheter på Frikanalen?
Meld deg inn i Kringkasterforeningen og styrk din ytringsrett.
Kringkasterforeningen har siden 24. februar 2002 organisert framtidens deltakere på Norges åpen kanal for å styrke deres rettigheter.
Konseptet åpen kanal
Konseptet åpen kanal stammer fra Tyskland på 1980-tallet. En åpen kanal er en kanal der alle kan delta med eget innhold og få det kringkastet til alle fjernsynsapparater, under eget redaktøransvar.
En åpen kanal er verken en fjernsynsprodusent eller kringkaster, men en infrastruktur for allmennhetens adgang til fjernsynsmediet. Denne infrastrukturen skal være til fri benyttelse for alle, og ingen eier sendeflaten. Å etablere Norges åpen kanal er å innføre en slags allemannsrett i etermediet.
Deltakelse skjer ved at deltakeren registrerer seg, blir autentisert og betaler en mindre registreringsavgift. Etter å ha blitt registrert kan deltakeren sende gratis, forutsatt at vedkommende forholder seg til norsk lov og forbudet mot å utnytte sendeflaten kommersielt. Redaktøransvaret ligger hos deltakeren. Den enkeltes redaktøransvar er i Tyskland lovfestet.
Hvorfor Norges åpen kanal?
100 fjernsynskanaler i Norge hindrer ikke et ensrettet kulturliv og et avpolitisert offentlig ordskifte. I stedet pådytter kommersiell massemedia oss en uvirkelighet vi vanskelig velger eller stemmer over. En uvirkelighet som kvantitativt overmanner, men kvalitativt undervurderer oss som deltakende, skapende mennesker. En overmanning som tildeler oss tilskuerrollen og tømmer hverdagen og livet for mening. Meningen vi skulle bygge som deltakere i et større hele – i et samfunn der fjernsynet er annerledes enn programkonsepter importert fra det store utlandet. Annerledes enn fjernsyn der ytringsmuligheten allerede er oppkjøpt for å fremme produkter og kommersielle meninger.
Ingen av de 100 fjernsynskanalene utfyller Grunnloven § 100 om ytringsfrihet som fastslår at ALLE borgere over 18 år kan være redaktør. ALLE kan ytre seg under eget ansvar uten forhåndssensur. ALLE kan vi snakke for oss selv. ALLE har vi én stemme til å brukes mer enn hvert fjerde år.
Uten å bli forhåndsrefusert, fratatt ansvar eller forvist til en bortgjemt internettside.
Norges åpen kanal skal gi din samfunns- og kulturinnsats en plass der alle kan nå alle - like så fram til de samme stuer og stoler dit de ferdigtygde meningene når.
Slik at din tanke og motmening får den samme tilstedeværelsens rett.
Hvorfor fjernsyn?
Åpne kanaler er vanlig i land vi sammenligner oss med, innbefattet England, Irland, Tyskland, Nederland, Sverige, Danmark, USA og Canada.
Ikke alle kan lese det du skriver, ikke alle kan se det du filmer, men fjernsynskommunikasjon er så krevende at det er plass til 4,5 millioner mennesker på én kanal!
Derfor: Har du først filmet og klippet, skal du også få anledning til å melde ditt nærvær.
Regjeringen og Stortinget viste til åpen kanal-konseptet når Grunnlovens § 100 ble endret
Tilretteleggingen av allmenn deltakelse i fjernsynsmediet skal underbygge formålet om "en aaben og oplyst offentlig Samtale", jf. Grl. § 100 sjette ledd. Stortinget skrev i Innst.nr.270 (2003-2004) "Om endring av Grunnloven § 100":
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at et flertall i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen ved behandlingen av digitalt bakkenett for fjernsyn (Innst.S.nr.128 (2003-2004)) understreket at det som en del av det digitale bakkenettet skal settes av kapasitet til en åpen kanal, der frivillige organisasjoner, livssynsorganisasjoner og andre ikke-kommersielle virksomheter kan tildeles sendetid på rimelige vilkår. Det ble her vist til at det har vært gode erfaringer med tilsvarende kanaler i andre land, og flertallet mener det er viktig i en tid med sterk kommersiell dominans i mediebildet å sikre at ikke-kommersielle tilbud kan slippe til, og at man søker å finne finansielle løsninger som gjør at dette tilbudet også blir reelt.
Flertallet vil vise til at etableringen av en slik åpen fjernsynskanal i Norge er et eksempel på hvordan myndighetene kan legge til rette for en åpen og opplyst samtale.
En åpen og opplyst offentlig samtale forutsetter reell ytringsfrihet for alle."
Foreningens innspill til regjeringen v/statsråd Odd Einar Dørum, og hva det medførte seg i regjeringens stortingsmelding om ny Grunnlov § 100. Hvordan Stortinget fulgte opp, er det gjengitte ovenfor.
Norge kan bli et foregangsland i realiseringen av reell ytringsfrihet. "Reell ytringsfrihet" er det samme som "allmenn ytringsrett". For 150 år siden stod det om allmenn rett til å lære skriving og regning. For hundre år siden stod det om allmenn stemmerett. I dag står det om allmenn ytringsrett. For å sette dette i perspektiv:
Endvidere arbeide vi paa at faa istand Skriveskoler, hvorved Enhver, der ønsker at lære at skrive, har Adgang til at lære det for intet. (Marcus Thrane, 2. nov. 1849)[*]
Dette har likhetstrekk med dagens arbeid for reell ytringsfrihet. Kringkasterforeningen mener at ytringsfrihet fra å være fravær av statlig inngrep, også må bli en positiv rett (les: mulighet) til å ytre seg.
* Thrane-bevegelsen arbeidet samtidig for allmenn stemmerett.
Sist oppdatert 24.11.00